Høyres alternative statsbudsjett

Høyre presenterte 15. november sitt alternative statsbudsjett. Her lover de store skattelettelser til de rike. Men disse midlene henter de inn ved å kutte bort midlene til gratis skolebøker for elevene på vgs. til neste år. Dette blir en form for omvendt Robin Hood prosjekt hvor du tar fra den vanlige mannen i gata og gir til de rike! De kutter også fra fylkeskummen med 250 millioner noe som vil føre til mindre penger til de vgs. Høyre prøver å fremstille seg selv som et skoleparti, men når de kutter på steder som vil direkte ramme skolen er dette mot Høyre sin visjon som et skoleparti.

 

Høyre har også satt av 30 millioner kroner til kapitaltilskudd til friskoler. Disse pengene kunne isteden blitt brukt til å doble satsningen på leksehjelp i den offentlige skolen, slik at alle elever hadde fått nyte godt av disse 30 millionene. Ikke bare de få som går på en privatskole. Vi vil at de 30 millionene skal brukes for alle elevene, slik at direktør datteren og arbeidssønnen alle får nyte godt av disse midlene.

Norsk ungdom må ikke la seg lure, Høyre er ikke et skoleparti! Det å gi skattelette til de rike og kutte til kommunene betyr ikke bedre skole!

Så norske elever kan prise seg lykkelige over at det er en Rød-Grønn regjering som styrer landet og ikke en blå høyre regjering som vil kutte hos elevene!

 

Fredrik Bjørnebekk

Fylkesstyre, AUF i Østfold

Unge Høyre utspill

Hei!

Kom nettopp over dette mens jeg leste på hjemmesiden til de blå kapitalistene(Unge høyre):

“Regjeringen har nektet Oslo Kommune å innføre et forsøk med et obligatorisk annet fremmedspråk i tillegg til engelsk i ungdomsskolen. Kunnskaper i andre språk blir stadig viktigere i en globalisert verden, i tillegg til at et slik forsøk ville gitt Oslo minoriteter mulighet til å få opplæring i sitt morsmål. Statsråd Øystein Djupedal satte imidlertid foten kontant ned for et slikt forsøk.

I tillegg har regjeringen og deres håndlangere stadig vært ute og kritisert byrådet i Oslo fordi man opprettholder åpenhet om skolenes resultater og fortsetter med å gjennomføre normerte prøver for å måle elevenes læringsutbytte.”

For å komentere første avsnitt først, det hadde vært synd for elevene i Oslos uttallige ungdomskoler hvis de hadde blitt prakket på en ordning som kun hadde gjeldt for dem… Jeg mener at elevene må få større frihet i ungdomskolen(noe det her virker som om Unge Høyre er imot), og slippe å bli tvunget til å ta et annet fremmedspråk. Lå det noen konkrete planer for hva de svakeste elevene skulle? eller var det meninga at de skulle få det enda tøffere?

Så ang. avsnitt 2: La meg ta et kort eksempel, Per kommer fra en familie som ikke tjener så alt for godt, faren har tidligere hatt et rusproblem og sliter nå med å få en jobb, moren jobber derfor hardt for at familien skal ha råd til alt det livsnødvendige. Per har siden siden han gikk i 3. klasse (sånn som resten av klassen) fått skrevet prøve resultatene opp på tavla sånn at alle kan se hvem som sliter på skolen, pga. dette har aldri Per fått noe motivasjon på skolen.

Det eksemple jeg nettopp presanterte ville vært realiteten hvis unge Høyre fikk viljen sin, og fikk gjennomført rangering på skolen, dette vil kun føre til mer mobbing og mindre motivasjon for elevene som allered sliter faglig.

Gratis Skolebøker

AUF har lenge kjempet for gratis skolebøker, og Arbeiderpartiet har lenge hatt et vedtak om at det skal komme gratis skolebøker til elevene i den videregående skolen. Det jeg syns er skremmende er at elevorganisasjonen og andre har begynnt å snakke om at elevene skal ha stipend for å få kjøpe bøker, dette blir feil av flere grunner…

En av de grunnene er at man sier at det blir for vanskelig å gjennomføre med en utlånsordning, men hvorfor har det fungert i 10 år på grunnskolen da?

en annen grunn til at det blir feil er at hvis staten kjøper inn bøkene så betaler de 1. året 5000kr så nye 5000kr hvert år, det blir 15.000 kr(pr. elev) og da har de bøkene, så kan vi se hva de må betale hvis det blir stipend, la oss se på samme treårsperioden, 1. året: 5000(vg1), 2. året: 5000(vg1)+5000(vg2), 3. året: 5000(vg1) + 5000(vg2) + 5000(vg3) det blir totalt 30.000 i bøker for å ha en elev gjennom videregående skole…

 

Det var på vei en utlånsordning i 2001, men så fort høyre, krf og v kom i regjering ble dette stoppet(godt hjulpet av FrP), unge høyre har kanskje glemt hvor pengene deres eget parti brukte på å gi skattelette til de rikeste ble tatt fra, jo rett fra utdanningen til barna… På samme måte som Bush har tatt penger fra skolevesnet for å føre krig mot terror…

Til sist et krav Gratis skolebøker fra høsten 07

Fjern obligatorisk 2. fremmedspråk

Nå skal det bli obligatorisk 2. fremmedspråk på ungdomsskolen, dette visstnok for å styrke elevens læringsevne. Jeg mener at dette blir feil, selv om jeg personlig nettopp er ferdig med 3 år med tysk på ungdomsskolen, skjønner jeg at dette ikke passer for alle. Det bør bli gitt tilbud om praktisk valgfag, slik at elevene ikke blir ennå mer skole trøtte enn det de er allerede.

AUF vil at Elevråd skal bli tilbudt som valgfag, dette for å øke interessen for elevrådsarbeid. For i dagens Norge fungerer elevdemokratiet dårlig, det er viktig å få engasjert elevene så tidlig som mulig. Elevråd må gjøres mer attraktivt, det er viktig at elevene føler at de har en reel makt og mulighet til å endre sin egen situasjon. Ikke tro at elever gidder å bruke tiden sin på å arbeide for elevene og skolen hvis de føler at det ikke nytter. Jeg mener og tror at hvis elever kan velge elevråd som valgfag så får du mer engasjerte elever, men da er det viktig at det blir minst 2 valgfag, for jeg frykter at endel av de skoleflinke som har lyst til å drive med elevrådsarbeid velger språk før elevråd.

 Meninger/tanker folkens?

Lærlinger

Et leserbrev om lærlinger:

Mange av elevene som går yrkesfaglige linjer på vgs. ønsker at når de er ferdige med 2. året sitt skal bli gitt muligheten til å gå ut i lære. Det er mange som opplever at det er for få lærlingeplasser og at de blir nødt til å slåss om å få en lærlingeplass. Dette kan være fryktelig demotiverende for elever som har sittet to år på skolebenken og ventet på at de skal få gå ut i lære. De aller fleste som har vært lærling i en bedrift har beskrevet dette som en meget positiv opplevelse hvor de har lært en masse. Det er ofte slik at det er noen populære linjer som sliter mest med å få elevene ut lære, dette er fordi det er flere som går på den linja enn det er lærlingeplasser til. AUF krever at det skal være minst en lærlingeplass pr. 1000 innbygger.  

Det som er viktig å tenke på når man sender elevene ut i lære er at de ikke må bli glemt. Det er viktig at det blir ført tilstrekkelig med tilsyn med de forskjellige opplæringsbedriftene, slik at ungdom blir sikret. Det er særs viktig at lærlinger ikke blir utnytta som billig arbeidskraft, men blir gitt en ordentlig opplæring. Det at elevene som ønsker lærlingeplass blir gitt det er viktig, dette kan gjøre elevene mer motivert og være et tiltak for å senke drop-out raten.  

Rådgivning før elevene på ungdomskolen skal søke videregående skole må styrkes. Her er det viktig at elevene blir satt grundig inn i hva de forskjellige linjene innebærer og hvilke muligheter de har underveis og etter endt utdanningsløp. Det er mange elever som i dag føler at rådgivningen de blir gitt ikke er bra nok, de får mange fine brosjyrer å lese på, men de føler fortsatt at dette ikke er nok. Alle elevene på ungdomskolen bør bli gitt minst en time med rådgiver om hva de vil gjøre videre og hvordan de kan få dette til.  

Fredrik Bjørnebekk

Skoleansvarlig, Østfold AUF

SMU / SU møte 29.03

Det var SMU og SU møte på skolen igår, dette gikk ikke helt som elevrådet ønsket. Vi la frem vår sak så godt vi kunne, men det virka som om de ikke var interesert i å høre hva vi hadde å si. Det var endel ting elevrådet reagerte på, men noen av hoved punktene var:

Oppgavene som elevene ble satt til var langt fra pedagogiske, det blir feil at man er på skolen, uten at man får nyttig læring.
Skole klokka ringte i dette tidsrommet 3 minutter for tidlig, det vil si at man kom 1 minutt for tidlig i forhold til offentlig tid og ble fortsatt møtt av låst dør.
Dette virka demotiverende på elevene, mange elever skjønnte at de kom forseint og skulket heller første time.
Dette var noen av hovedpunktene vi reagerte på, og som vi gjorde vårt beste for å fremme igår. Det ble fremlagt et forslag fra elevrådet, og et forslag fra Torhmod Dahl, Forslaget til elevrådet ble nedstemt med 7 mot 2 stemmer.